http://www.hanslick.com/2008/11/himmel-och-helvete-%e2%80%93-kanske-mest-av-det-forsta/ Recensioner skrivna av Magnus Andersson Tue, 07 Jul 2009 11:03:36 +0000 hourly 1 http://wordpress.org/?v=3.3.1 http://www.hanslick.com/2008/11/himmel-och-helvete-%e2%80%93-kanske-mest-av-det-forsta/comment-page-1/#comment-101 Olaf Thu, 13 Nov 2008 11:38:49 +0000 http://www.hanslick.com/?p=34#comment-101 Takk for nok en stimulerende omtale og kritikk. Jeg blir veldig nysgjerrig på innspillingene - som jeg dessverre ennå ikke kjenner. Bare en foreløpig kommentar: Rubati er problematiske i Beethoven, noe ditt inntrykk og respons også bekrefter. Det er interessant å lese samtidige vitnesbyrd om Beethovens eget spill, eksempelvis hos Czerny og Fries. De sier blant mye annet at komponisten fremførte sine verker med eksplosiv uttrykkskraft, og ofte så forskjellig og variert at man fra gang til gang nesten kjente seg som stilt overfor et nytt verk. Czerny bruker til og med ordet "eksentrisk" om hans tolkninger. Men, føyer han til, han spilte like fullt "strengt i tempo", opplagt i betydningen uten store avvik fra grunntempoet. Min erfaring er at det nettopp skjer noe magisk når en prøver dette konkret ut på de stedene som tilsynelatende innbyr til utsvevende og rubaterende fremførelser, typisk de parentesiske innsnittene i op. 109's første sats. Man opplever da at alt faktisk er skrevet inn - over et fast meter. Forsøk selv! - Vel. Bare et innspill. Takk for nok en stimulerende omtale og kritikk. Jeg blir veldig nysgjerrig på innspillingene – som jeg dessverre ennå ikke kjenner. Bare en foreløpig kommentar: Rubati er problematiske i Beethoven, noe ditt inntrykk og respons også bekrefter. Det er interessant å lese samtidige vitnesbyrd om Beethovens eget spill, eksempelvis hos Czerny og Fries. De sier blant mye annet at komponisten fremførte sine verker med eksplosiv uttrykkskraft, og ofte så forskjellig og variert at man fra gang til gang nesten kjente seg som stilt overfor et nytt verk. Czerny bruker til og med ordet “eksentrisk” om hans tolkninger. Men, føyer han til, han spilte like fullt “strengt i tempo”, opplagt i betydningen uten store avvik fra grunntempoet. Min erfaring er at det nettopp skjer noe magisk når en prøver dette konkret ut på de stedene som tilsynelatende innbyr til utsvevende og rubaterende fremførelser, typisk de parentesiske innsnittene i op. 109′s første sats. Man opplever da at alt faktisk er skrevet inn – over et fast meter. Forsøk selv! – Vel. Bare et innspill.

]]>